Valdres åpnet optimistisk, men en ante tidlig at Follo ville komme til å utnytte de store rommene bak Valdres-forsvaret. Da Follo gikk opp til 1-0 etter 13 minutter og doblet ledelsen et par minutter senere, var kampen i realiteten over. Follos angripere skar gjennom Valdres-forsvaret gang etter gang, og bare godt spill av Varpestuen i mål hindret at det stod mer enn 0-4 til pause. At et par av Follos scoringer luktet av offside, forandret ikke på inntrykket av at dette var kattens lek med musen.

Andre omgang ble en transportetappe for begge lag. Follo satte inn fire nye mål, mens Valdres bar preg av å ha gitt opp kampen for lengst. Valdres fikk ellers erfare det gamle ordtaket om at en ulykke kommer sjelden alene, da Kalle Neale ble skadet og måtte ut på båre. Det var lysken det gikk ut over, og svensken risikerer å bli ute en god stund.

Ingen av våre spillere hadde en god dag, men Tomas Varpestuen ble kåret til lagets beste av et nedtrykt Drageberg.

God keepertrening: Tomas Varpestuen ble ofte alene med Follos angripere.