For første gang siden juni 2008 greide Valdres å holde nullen i to kamper på rad. Dermed ble det tre poeng mot Vålerenga 2, selv om storspillet uteble i sesongens første kamp på Blåbærmyra.
Det var en jevn første omgang, med to lag som slet med å skape de store sjansene. Etter 42 minutter pekte dommeren på straffemerket, men Vålerengas keeper gjorde en god redning på det ikke altfor harde skuddet til Mato Grubisic. Dermed ble 0-0 stående til pause.
I andre omgang tok Valdres tak i kampen, og det var fortjent at laget tok ledelsen etter corner. Det var Mato Grubisic som gjorde opp for straffemissen ved å heade ballen i mål. Etter dette overtok Vålerenga mer av spillet, men det ble sjelden farlig foran Rundbråten i Valdres-målet. Derimot hadde Valdres en kjempesjanse til å sette punktum på tampen av oppgjøret, men hverken Grubisic eller Edmond Chappey greide å få ballen i mål.
Spillemessig var dette bare en middels god kamp av Valdres. Særlig framover på banen manglet det en del på kreativitet og evne til gjennombrudd. Det positive i kampen var godt kollektivt forsvarsarbeid, som gjorde at Vålerenga sjelden var truende framover. Laget vårt lå kompakt og gjorde det vanskelig for motstanderen å trenge igjennom. Dette er ekstra gledelig ettersom forsvarsarbeidet har vært problemet for Valdres gjennom treningskampene i vinter. Joakim Wiik fikk fortjent nok bestemannsprisen for Valdres.
Tommy Frydenlund fra Gjøvik-Lyn ledet kampen på en meget god måte.
Dette skriver Vålerenga om kampen:
