Vi begynner med det første først. Fredag klokken 14:15 satte Jan Erik Underdal buss-snuta mot vestlandet og endel timer senere var vi på plass i Aalesund. Da hadde vi også rukket å få unnagjort en humørfylt trening i Åndelsnes (takk for at dere ryddet plass til treningstid). Resultatet av en behagelig reise, avslappende overnatting og en oppkvikkende morgentur ble som følger:

Aalesund 2 0-2 Valdres FK (0-1)

0-1 Sondre Lunde (37)
0-2 Mato Grubisic (58)

Laget:
Rundbråten
Brenden-Mambouana-Bergersen-Radovic
Lunde-Morgan-Øygard 
Can-Grubisic-Bwamy

Innbyttere:
Fera 25 min for Morgan, D Chappy 20 min for Bwamy, E Chappy 10 min for Can

Kamprapport fra Color Line Stadion

Statistikken var ikke på vår side foran kampen mot AaFK's rekrutter. De fleste lag som kommer fra storseiere sliter med å ta 3 poeng i neste kamp og selvtillit måtte ikke erstattes med selvtilfredshet. Vi la vekt på å understreke hva som kreves for å gjenskape gode prestasjoner og i åpningsminuttene viste gutta på at de hadde riktig innstilling til kamp (referatet fra 1.omgang deles opp i 15-minutters-intervaller).

I løpet av det første kvarteret rakk Valdres å skape 4 store sjanser. Vi åpner med at Christian blir spilt igjennom. Han kommer litt for nærme keeper i avslutningsøyeblikket og AaFK 2's forsvar får renska unna. Deretter følger tidenes dobbelsjanse, der (blant andre) Mesut er involvert. Ballen havner på uforklarlig vis i tverrliggeren, og det var flere som røsket hår opp med røttene i frustrasjonen som fulgte. Dessverre skapte vi også sjanser for motstanderlaget. Prince, som forøvrig spilte nok en god kamp med dragen på brystet, blir for ubesluttsom i en duell med tangotrøyenes gode spiss og ender opp med straffe imot og gult kort. Baia, ufrivillig kledd i gult for anledningen, vartet opp med en mesterlig strafferedning og vi slapp unna med skrekken. Før åpningskvarteret var ferdigspilt hadde vi nok et forsøk mot hjemmelagets mål, men Rudolf fikk ingen respons på assistforsøket fra bakre stolpe etter corner.

Neste kvarter har vi god kontroll på kampen og rydder opp det som kommer fra de oransje (dødballer), men vi sliter med presisjon og samhandling i avgjørende offensive situasjoner. Samhandlingen virker også å være fraværende når AaFK 2 blir forært sin andre gyldne mulighet. Vi åpner opp bakrom der targetman Fløtre fikk anledning til å teste avslutningsegenskapene sine mot Baia. Sistnevnte ble igjen vår redningsmann og endte til slutt opp med en fortjent smultring i blokka.

Siste femten-minutters-periode begynner vi å trøkke muligheter på motstanderne igjen. Mesut sender nedfallsfrukt i feltet rett utenfor stolpen, før Christian har huskestue på høyrekant. Litt dårlig fotfeste bidrar til at Bwamy sklir ballen mot hjørnet av feltet, der nord-gudbrandsdøl Lunde (med familie på tribunen) i turbofart sklir-banker kula i nærmeste kryss. 0-1 og lettelse! Vi har enda en målmulighet etter gjennomspill til Thomas, men terrieren fra Tigerstaden får bare nesten pirka ballen forbi keeperen.

I pausa fokuserer vi på å ikke gi motstanderne gavepakker, samtidig som vi skal tørre å være offensive. Responsen blir en omgang med god defensiv kontroll og mange farligheter fremover på banen. Etter 60 spilte minutter setter Grubisic venstrebeinet på en pasning/lang tøtsj fra Morgan og gir oss 0-2, gåll nummer 8 for sesongen fra vår nummer 10. I løpet av omgangen fortsetter vi å presse Fladmarks menn bakover på banen. Backene bidrar med gode offensive involveringer og midtbanen plukker ballene som blir slått vekk fra motstandernes forsvar. Vi får gode innhopp fra bursdagsbarn Fera og brødrene Chappy, og det er mange angrepsvillige Valdres-gutter på banen. Christian, Mesut, Mato, Prince, Sergio, Bjørn, Thomas og Desmond har sine muligheter mot unge herr Rasmussen i AaFK 2's mål, men vi er imidlertid ikke like effektive som sist og det ender med 0-2. Alt i alt var dette en god kamp fra vår side, og vi reiste hjem til Valdres med velfortjente poeng i bagasjen.

I neste serierunde venter Bærum på hjemmebane. Velkommen til Blåbærmyra!